november 2011

Dogs 4 All

Denne helgen har jeg og Cilje vrt fotografer p D4A. Cilje tok bilder for NKK, og jeg tok bilder for morro skyld. Det ble mye bra og jeg fikk trent mye p det tekniske. S ta en titt!

















Mange flere bilder finner dere her: http://www.digafix.net/mana/galleri.html

Kjr debatt!

Igr var jeg hos NVH for hre p en debatt som handlet om veterinrens rolle i hundeavlen. Alts hvordan de kan bidra til forbedre avlen i Norge.




Tilstede var Siri Marthinsen fra NOAH, Wenja Rui som er dachsoppdretter og dommer, Geelmuyden fra Agria, Presterud fra NKK og smdyrspesialist Lund Ziener. En god blanding med andre ord. Det var ogs representanter fra NVH og Mattilsynet. Gry Lberg var ogs tilstede, samt ca 80-100 engasjerte elever, hundeeiere og interesserte.
Kvelden ble pnet med en kort introduksjon av hver enkelt og hvilke felt de jobber med. Etter det var det bare diskutere, komme med sprsml og forslag til forbedring. Det ble lagt stor fokus p ufunksjonelt utseende, noe jeg synes er en viktig del fokusere p!


Avlen idag har ndd sine grenser for lenge siden, innen enkelte raser. Men vi fortsetter avle p disse skavankene som ofte er til plage for noen av rasene vi har idag. Da snakkes det selvflgelig om raser som ikke lenger har et funksjonelt utseende, og som ikke lenger er i nrheten av vre lik urhunden. Og under her kommer raser som er kortnesede (brachycephalic), har alt for korte bein, alt for mye hud osv. Og mange bryter faktisk loven ved avle videre p slike defekter. Her er et utsnitt fra Dyrevelferdsloven, paragraf 25; om avl:


25. Avl
Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.
Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

a) endrer arveanlegg slik at de pvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefrer slike arveanlegg,

b) reduserer dyrs mulighet til utve naturlig atferd, eller

c) vekker allmenne etiske reaksjoner.


Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.
Kongen kan gi nrmere forskrifter om avl av dyr i strid med prinsippene i denne bestemmelsen.

Er man oppegende s ser man at vi har brutt disse reglene i mange r ved avle videre p enkelte raser. Man har avlet videre p bulldoggen som ikke kan g et stykke uten pese, mopsen har ofte problemer med ynene fordi de kan gr inn i ting og skader disse, dachsen har s korte bein at den fr ryggproblemer, cavalieren har for liten skalle i frohold til hjernen for ta noen eksempler. Alt dette er fysiske plager mennesket har avlet frem fordi det er s "stt" eller "fint". Man har vrt uforsiktig! Overdrivelse er ikke pent, og ihvertfall ikke nyttig for hundens del! Dette er langt fra funksjonelt! N er det viktig huske p at eiere av disse rasene ikke m bli fornrmet. For disse er jo glad i hundene sine selv om den er flatneset eller har alt for mye hud. Men det er viktigere jobbe for et dyrs velferd, og ikke leve i blinde og egoisme.

Veterinrene kan gjre noe for forbedre avlen. Igr ble det blant annet oppfordret til ikke si ja til et forhndsbestilt keisersnitt, noe som blant annet er veldig vanlig gjre i forhold til drektige bulldogger. Et kjent problem p rasen er at de ikke kan fde selv, p grunn av det smale bekkenene og de store skallene. Ved si nei til en slik bestilling lar man flere tisper f mulighet til fde selv, og da kan man ogs se om tispen egner seg i videre avl. For man vil gjerne ha tisper som fder selv, da det er mye bedre for hundene.


Noe annet de kan gjre er faktisk frarde folk kjpe raser som lider av sykdommer basert p ihjelavling. Det ble ogs foresltt igr, og jeg er ganske enig i dette. Det er ikke noe gy som ny i hundemiljet skaffe seg en rase som er disponert for diverse sykdommer uten vite om det. Ingen vil ende opp med en 3 r gammel syk cavalier som lider av SM. Derfor er det viktig informere ved kjp av rase, hvilke sykdommer man kan f med p lasset. Det er sklart en risiko med alle raser, men velg heller en rase som ikke lider p grunn av utseende!


Nr det gjelder oppdrettere er det ogs viktig at disse er rlige og selvkritiske. At de ikke skjuler feil og mangler i oppdrettet sitt, men heller forteller om det, og videreformidler dette til blant annet NKK, slik at man har mulighet til kartlegge sykdommer hos hundene. Og s synes jeg det burde vrt noen krav for bli oppdretter. N kan hvem som helst avle som de vil. Det finnes ingen type godkjenning av de som vil starte oppdrett. Og dette synes jeg det br gjres noe med. Man burde nesten ha et sertifikat for f starte et oppdrett. Det eneste NKK krever n er at man ikke har samme kennelnavn. Etter min mening, alt for drlig.


Men hvor gr grensa? Hva er for stort hode, hva er for mye hud, hvor kort kan nesen vre? Alle tolker jo noe forskjellig. Alle kan lese en setning klart og tydelig, men ha forskjellige meninger om hva den formidler, og hvor langt man kan trekke strikken. Det er her det er farlig. Mange leser teksten og handler utifra det DE mener er rett og lovlig i forhold til den.


For trekke frem dyrevelferdsloven om avl igjen, s er det i mitt hodet ulovlig avle p alle hunder som avviker s stort fra urhunden at de ikke klarer fungere normalt. I mitt hode skal hunden SE normal ut. Den skal vre rett proposjonert og i god fysisk stand, med god fysisk funksjon. Og helst i forhold til hva den opprinnelig ble brukt til. Et klassisk eksempel p dette er jo schferen, som ofte blir dratt opp i ulike diskusjoner. Blant publikum igr var det blant annet en mann som jobber ved Forsvarets Hundeskole som kom med et utsagn om schfern. Dagens schfere er jo idag delt opp i bruks- og utstillingsvariant. Mannen fortalte oss at de BARE hadde brukshunder p skolen, fordi den andre varianten ikke hadde sjangs til utfre oppgavene en slik hund hadde. Og det er for meg kjempetrist hre, selv om jeg vet at det er sant. Det ble mye klapping etter utsagnet, og jeg er s glad for at s mange er HELT enig!


Men hvem har skylden for at det er slik? DET er et godt sprsml. Er det oppdrettere? Dommere p utstilling? NKK? Istedet for prve finne noen skylde p (selv om jeg har mine meninger der) s synes jeg det er viktigere finne en lsning. La det stoppe her, og herifra bli bedre! Det kan ta lang tid, det VIL ta lang tid! Men det er viktig og det m gjres noe N.


Dine tanker om hundeavl?

Hunder i arbeid!




Denne herlige serien som gr p TV Norge for tiden viser mangfoldet blant arbeidshunder i Norge og i andre land. Det er kjempefint at de viser hvor viktig hunden er i hverdagen hos mange, og innimellom litt mindre viktige ting, men likevel koselige yeblikk. Gjeterhunder som jobber hardt med sauen, hundene som jobber i tollen, servicehunder og politihunder er blant noen av kategoriene vi fr se nrmere p.

Men idag fikk vi se en annen side. En mrk side, som egentlig ikke egner seg som underholdning. Ja jeg snakker om grndlandshundene p Grnland. Frst framstr jo det hele som koselig, med en sledetur p vidda. Men s oppstr det et problem blant hundene og to av de sloss ilpet av natten. Dermed blir den ene hunden skadet i den ene foten, og den har tydelig vondt dagen etter. Serien viser oss flere klipp, blant annet noen der blodet renner fra labben, mens hunden er bde usikker, redd og har s vondt at den skriker i smerte.



Vel da fr den nok behandling tenker man jo, for det er jo vanlig. Ikke p Grnland! Hundekjreren forteller oss hvordan hunden ikke fr behandling i det hele tatt, og at den skal lpe av seg skadene. Det er her jeg blir arg og fortvilet! Alle skadde dyr har rett p veterinrbehandling, eller behandling i det minste! Man er plagt som dyreeier passe p at dyrene har det bra og at de er friske! S etterhvert tar han med alle hundene p noen timers kjring i snen. Hunden halter ikke s mye underveis, men vel hjemme igjen vil den fortsatt ikke sette vekt p foten. Og har tydelig vondt. Jeg fatter ikke hvordan folk kan gjre slikt mot hunder som er s villig til jobbe for en. Slike hunder skal behandles med respekt! Alle hunder skal behandles med respekt! Hunder p Grnlan har det tft og dette er vanlig behandling av hundene der nede. De m ofte klare seg selv, og om sommeren fr de ofte ikke mat, noe som ender opp med at de dreper og spiser hverandre. Alle har det nok ikke slik, men et stort flertall av disse hundene lider! Levealderen p en slik hund er ekstremt lav fordi det ikke skal mye til for avlive hunder som ikke holder ml, som er svake.

Her er en artikkel fra VG fra 2007 - http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=159996

Det vrste er at de som har lagd serien har valgt DETTE miljet til representere hundekjring. De har plukket ut det vrste og det mest primitive som finnes der ute. Dette setter et drlig lys p en ellers s fin sport, og uvitende folk der ute som ser p serien tror at dette er livet for hunder i hundekjring. Og slik er det jo ikke! Det finnes utrolig mange der ute som elsker hundene sine, som er glade i dem og som respekterer dem og jobben de gjr. De tar godt vare p hundene sine, for hadde de ikke gjort det hadde de gjort det drlig i spann.

Mange hundeeiere blir fra seg av sendingen og mange har sendt mail til selskapet som har laget tv-serien i hp om n frem. Dette er drlig TV!

Har du sett serien? Hva synes du?

Hundefolk

De kommer i mange varianter! Er man ute p tur s mter man p mange forskjellige typer. Du finner de som lar hunden g ls, samme hva. Som roper langt bak "den er snill alts!", fr de bruker 5 minutter p komme frem til deg selv og hundene. Alts typen som er litt slepphendt og som ikke bekymrer seg s mye. Gjerne med en litt bortskjemt hund som gjr som den vil. Legger til masse menneskelige trekk p hunden for unnskylde den oppfrsel den gjr.

Og s har du hundeeiere av typen som er ekstremt sur. De vil ikke ha NOE som helst med andre gjre nr de gr tur med hunden sin. De "vet ofte alt" og kommer gjerne med utsagn for fortelle deg hvordan du kan f kontroll p din egen hund.

S har du de som er av den strenge typen. Ikke sur, men streng. Hunden er gjerne litt kuet eller litt usikker og vet ikke heeelt hva den fr lov til. Kanskje er den oppdratt p den "gamle mten", og dette vises gjerne litt.

Noen ganger treffer man p barn, som mor gjerne har sendt ut p tur med hunden i huset. Noen ganger gr dette fint, andre ganger ikke. Jeg har ofte mtt p barn som ikke klarer holde igjen hunden, noe som er bde farlig og lite trivelig. Som regel er hundene godlynte, men skulle de ikke vre det s oppstr det fort problemer. En annen ting er at jeg synes det er urettferdig og farlig og overlate et slikt ansvar til barn. Mye kan skje p en tur, som barn ikke har sjans til takle. For ikke s lenge siden s jeg to gutter g tur med en gordon setter valp/unghund. Gutten som holdt bndet dro og rykket til noe forferdelig nr valpen gjorde som normalt og snuste rundt p bakken. Jeg fikk helt vondt inni meg av se dette. Her var det tydelig at barn tar etter foreldre, som sikkert har oppdratt valpen etter litt harde metoder. Ellers s kan det vre at barn gjr litt som de vil, og gjerne skal tffe seg litt for kamerater. Jeg hper inderlig ikke at de drev p snn hele turen...

Men som oftest treffer man p hundeeiere som er oppegende og hyggelige, heldigvis. Disse er trivelige og gjr turen koselig. De vil gjerne sl av en prat, gjerne om hund, og bruker god tid p turen. Hundene fr gjerne leke litt s lenge de gr overens uten problemer. Rett og slett trivelige hundefolk. Jeg har mtt p litt av hvert p tur, og m si jeg synes det er triveligst og mte p sistnevnte, uten tvil. Etter et vellykket mte med likesinnede med godt humr er resten av turen nesten garantert til bli en fin tur.

Dette er jo noen f stereotyper, og kanskje satt litt p spissen, men jeg tipper mange hundeeiere m si seg enig i eksemplene over.




hits