oktober 2011

Sikkerhet i mrket!

Husk refleks folkens! Til deg selv OG hunden!




Hund i butikk

Den firbente har ingen verdens ting gjre i en butikk! Bortsett fra i dyrebutikker eller liknende.

Derfor blir jeg mildt sagt oppgitt nr jeg ser jenter med chihuahuaen sin eller dvergpinchern i armene p diverse butikker rundt omkring. Hva skal du med bikkja i butikken?? Det er som regel ikke LOV ta med hunden i butikken, uansett hvilken strrelse den har. Men de med sm hunder tror ofte denne regelen ikke gjelder dem, virker det som. Jeg fr mest lyst til snakke til dem, og opplyse dem om dette. F de kastet ut rett og slett.

Dette handler ikke om misunnelighet eller noe, jeg hadde ikke tatt med hunden min inne p en butikk uansett. Jeg har husky, og tar sklart ikke med meg den overalt, kun i dyrebutikker. Da jeg jobbet i klesbutikk s jeg flere ganger at det var en eier som hadde med seg hunden sin oppi handlekurven, MED medbrakt hundeseng. Hva ER det folk tenker med? La hunden vre alene hjemme eller g en ordentlig tur med den, ikke ta den med p shopping!

Dette handler om respekt. Respekt for andre folk og butikkene. Jeg har sett tilfeller av dette i matbutikker ogs, hvor det er strengt forbudt med dyr pga all dritten en hund tar med seg inn. Pluss hundehr osv overalt. Hadde mattilsynet vrt p en snarvisitt og de hadde sett denne personen, og hunden, kunne butikken risikere f en kraftig bot, og advarsel. Det andre er at det finnes allergikere som kan reagere kraftig p hunder, uten ha vrt i nrheten av disse. Noen er s allergiske at de kan f kraftige reaksjoner og ender opp p sykehus. Hvorfor risikerer utsette folk for slike ting? Tenk litt lengre enn dere selv da folkens..!

La hunden vre alene hjemme! Kan den ikke det s lr den det! Ikke la den f spesialbehandling fordi den er liten!

Vis hensyn!

Tegning

N har jeg ftt tilbake tegnelysten og har de siste to dagene brukt tiden p denne:




Dette er kelpiejenta Opsis, ei herlig lita frken med mye fart i! Jeg fr mer og mer lyst p kelpie etter truffet s mange fine eksemplarer av rasen.

Jeg er helt OK fornyd med denne tegningen (perfeksjonisten meg) og har mye jeg kunne ha pirket p, men hvis jeg ikke stopper n s blir jeg aldri ferdig.

Hvor langt skal man la det g?

Det er ingen tvil om at vi er glade i hundene vre. Noen ganger kanskje litt for glade..

Vi ser som regel valpen bli en hund. Vi lrer den ting, vi beskytter den, disiplinerer den, elsker den til den nesten blir lei! Lei nei? Hunder tar imot utrolig mye kjrlighet. Men innimellom er det ikke kjrlighet den har behov for. Den trenger bli forsttt og hrt p. Det er ikke alltid like lett se det. Hva er best for hunden? I slike tilfeller er det lett vre egoistisk. Man kan se p hunden sin og ikke klare se forbi den logrende halen.

Der ute finnes det mange hunder som ikke har livets rett. Som hadde hatt det bedre ved f slippe. For mange er det vanskelig innse det, fordi de har levd med denne hunden s lenge. Mange tenker p atferdsproblemer som bagateller. I de fleste tilfeller kan bagateller fikses, i andre ikke. Og i noen tilfeller er det ikke bagateller heller, men selve hunden det er noe galt med. Jeg mener at en normal hund skal tle en helt vanlig hverdag. Den skal tle bli tatt p, lftet, vre rundt valper, i forskjellige omgivelser osv uten frike ut. Hunder som ikke tler slikt har selvsagt livets rett, fordi man som regel an tilrette legge for denne hunden. Men samtidig m man se hvordan hunden har det i hverdagen, helheten. Tenke p DEN og ikke hvordan den fungerer i selve hundeholdet, men ogs i hverdagen. En redd hund som ser kuet ut som gjemmer seg i et bur eller i et hjrnet har det ikke godt. Det kan ikke vre srlig behagelig g rundt vre p t hele tiden, klar til angripe eller gjemme seg, til alle dgnets tider. Dette er ikke et godt liv ha eller vre en del av.

S se an hunden ogs i slike tilfeller. Som regel er det DEN som trenger en god vurdering, og ikke alle rundt den. Man kan enten prve gjre det beste ut av det s lenge det gr, noe som er slitsomt bde for hundeholdet, hund og eier. Eller man kan omplassere/avlive for hundens beste. Mange bruker lang tid p utsette dette fordi det er en vanskelig prosess, man vil s gjerne tro at hunden har det godt mens man holder p, og gr kanskje glipp av klare tegn p at n er det nok.

Er man i en slik situasjon s tenk nye igjennom hva du vil med hunden, hva er best for den, hvor vil du med hundeholdet, og er du klar for ta p deg kjempemye arbeid for f ting til fungere? Det er ikke alltid det hjelper arbeide mot et problemfritt hundehold. Noen ganger gr det knirkefritt s lenge man er skikkelig innstilt p prve, andre ganger hjelper det ikke uansett hvor hardt man gr inn for det. Noen ganger er det noe galt i hundens hode som gjr at man ikke kommer i ml. Det er i slike tilfeller jeg synes man m tenke p velferden til hunden, og ikke vre s egoistisk at man ikke klarer se at det blir mer slit for hunden. Man er s fast bestemt p at dette gr bra, at man ikke ser hundens behov.

Dette ble litt depressivt, men hundehold er ikke bare fryd og gammen. Det finnes s mange der ute som daglig jobber med f et fint hundehold sammen med hunden, og disse fortjener en applaus! Men det er ogs de som m sette hundens behov, fremfor sine egne.




Vi liker hunder!











skaffe seg hund

Mange nsker seg hund. Andre ikke. Men de som gjr det br bruke en god del tid p tenke p hva det innebrer ha hund.

Har man tid? Tlmodighet? Vilje? Har man rd? Vil man virkelig ha en hund og alt det ansvaret det medflger?

Sett deg litt ned tenk p alt dette. Tenk at en hund m oppdras p en god mte. Den m ha mye oppmerksomhet, ihvertfall i valpetiden og i unghundperioden. Den m ha mosjon og hjernetrim. Den m lekes med, mates og disiplineres. Og den m f kjrlighet. Den m sosialiseres p andre hunder, dyr, mennesker osv. Dette tar tid og den kommer til kreve en hel del av deg fra dag n! Man m vre dedikert og fast bestemt p at dette skal man klare.

Har man funnet ut at man virkelig vil ha hund, s kan man begynne med research. Hvilken rase skal man velge? Det finnes jo s mange forskjellige raser der ute! Ikke mindre enn over 400 forskjellige raser kan man velge i. Mange synes noen raser ser pene ut eller er kjempeste, og velger deretter. NEI! Slik skal man ikke gjre det. Hver rase har sine egne nykker og preg s man kan ikke bare velge den peneste eller den steste. Man br tenke slik: Hva vil jeg gjre med hunden. Hva skal jeg bruke den til? Skal vi prve spor, lydighet, utstilling, agility eller skal det bare vre en rolig familiehund? Skal den ha masse pels? Vre liten eller stor? Skal den trekke deg p ski eller brukes i jakt?

Ved tenke slik kan man sile ut de hunderasene som absolutt ikke passer til det man nsker bruke den til. Deretter br man se p de forskjellige raseegenskapene til de hundene man har snevret seg inn til. S kan man finne en eller to raser man liker og lese mer om disse. Treffe individer og hilse p eiere som har disse rasene. Nr man har funnet rasen sin kan man begynne med mer research! Det er ikke bare bare finne den rette valpen. Mange leter i god tid fr de finner en hannhund og en tispe de liker, for s velge valp etter den kombinasjonen. Man br kontakte oppdrettere, og kanskje hilse p disse og hundene deres fr man bestemmer seg. P denne mten fr man en pekepinn p hvordan valpene blir, og om oppdretteren er seris.

S er det bare vente. Ei tispe er som regel drektig i ca 63 dager, s ventetiden kan fles lang og uutholdbar. For f tiden til g litt fort er det mange som kjper inn ndvendig utstyr til valpen kommer i hus. Noe av det mest grunnleggende man kjper til en valp er hundefr (her er det mye velge i), mat og vannskl, leker som valpen kan tygge p, bnd, halsbnd, hundeseng eller teppe, bsjeposer (disse blir man aldri tomme for!). Mange kjper ogs inn bur, men dette er strengt tatt ikke ndvendig fra starten av. Personlig synes jeg det er lettere sette grenser til valpen fra dag en ved blant annet vise den hva den har lov og ikke lov til tygge p, hvor den skal sove osv.




Et lite avsnitt om bur: Bur blir ofte anbefalt av oppdrettere og dyrebutikker, uten at man i det hele tatt har prvd uten. Det er mye enklere og bedre for en valp f utforske hele huset. Det er mange som putter valpen i bur om natten for unng uhell osv mens man sover. Det beste, etter min mening, er st opp med valpen om natten for la den tisse utenfor. Nr valpen/unghunden skal vre alene er det ogs bedre at den fr mer frihet til bevege seg nr man er borte. Det er ikke gy sitte i bur i 7 timer hver dag, ofte lengre. Og skulle hunden vre uheldig og ikke klare holde seg ilpet av en arbeidsdag, s m den sitte i sitt eget forndme til du kommer hjem. S for valpen sin skyld ville jeg prvd uten i begynnelsen, og heller sett det an senere. Bur i bil blir anbefalt av sikkerhetsmessige rsaker og er egentlig et must. Et alternativ til bur er kompostgrinder (slike man fr kjpt hos Biltema). P denne mten kan man avgrense omrder valpen skal vre p uten frarve den friheten til bevege p seg.

S til den store dagen! Valpen er leveringsklar ved 8-12 ukersalder. Dere har ftt velge valp, eller oppdretter har funnet en som passer dere, og dere er spente. Henter valpen og drar hjem igjen. Valpen kan enten skrike litt p vei hjem fordi den er p en ukjent plass, uten ssken og mor til sttte seg, eller turen kan g knirkefritt. Dette er helt indviduelt. Vel hjemme tar dere med valpen inn slik at den kan utforske sitt nye hjem. Her m dere gi valpen tid. Som regel finner de seg fort til rette og blir fort husvarm, andre bruker litt lengre tid. Vis valpen lekene dere har, gi valpen mat der den skal f maten sin fremover. Vis den liggeplassen sin osv. Gjr den trygg og lek gjerne litt med den. Valper som er sm blir fort slitne s ikke vr p den hele tiden, men gi den rom til trekke seg tilbake for hvile. Leker dere for mye med valpen kan den bli stresset eller overtimulert, og dette vil man helst prve unng. Det er som regel lett se nr valpen har ftt nok. Da skal den f vre i fred.

lre valpen navnet er som regel veldig lett. Man sier navnet til valpen, ser den p deg gir du den en godbit. Hvis valpen ikke reagerer kan man prve bruke lys stemme slik at valpen blir nysgjerrig og dermed belnne for kontakt med deg. v p dette med distraksjoner, og ros nr hunden kommer eller ser p deg. Kommer valpen i tillegg roser du mye.

En valp m som regel p do hver gang etter at den har lekt, spist og sovet. Flg godt med valpen etter disse aktivitetene, og ellers. Begynner den snuse litt p gulvet eller gjemmer seg litt, kan man lfte valpen opp og ta den med seg ut. Tar man halen mellom bena p valpen, slutter den tisse, og man kan bre den ut. Sett den ute p gresset rett utenfor huset for oppmuntre den til gjre ifra seg ute. Hvis den gjr ifra seg s roser du valpen, men ikke for ivrig. Vis den at det var akkurat det det ville at den skulle gjre! Gjr den ikke ifra seg kan man enten vente ute til den gjr det, eller ta den med inn igjen, men hold et GODT ye med den. De er utrolig kjappe disse sm vesnene! Jo oftere du lykkes med dette, jo fortere husren blir valpen!

Sosialisering er ogs viktig. Men ikke start for tidlig! Mange venter gjerne en uke fr de introduserer nye mennesker og omrder til valpen. La den bli helt trygg hjemme og i hagen (f.eks) fr man tar det videre. Virker valpen trygg s kan man begynne. Ved sosialisering menes det at man lar valpen f mte andre hunder, dyr og mennesker. Ikke mange p en gang, men litt og litt om gangen. Er valpen trygg og glad og gjerne vil hilse s lar du den gjre det, s lenge det er greit for andre folk. Er den litt usikker m du vise valpen at det er helt trygt, ved for eksempel snakke med personen, be personen sette seg ned p huk osv. Den fremmede kan lokke litt med en godbit for vise at dette er helt ufarlig. Gjr det samme med andre hunder og dyr. Valpen br bare treffe hunder som er stabile og som ikke gjr valpen redd! Gjerne voksne, rolige hunder eller valper p dens egen alder.



Miljtrening er et annet aspekt i valpetiden. I denne treningen skal man sakte men sikkert introdusere valpen for nye steder, lukter og lyder. Er valpen trygg nok kan man ta den med p landet eller i byen. La den f bli kjent med lydene fra en bil, fra en sykker, en hest, en moped, mange mennesker osv. Lukten av bensin, diesel, kaffe, boller, matretter, andre mennesker. Ta den med p en busstur eller p toget. Gjerne ting hunden skal oppleve nr den er voksen. Gjr alt dette p valpens premisser og ikke press den til noe den ikke vil! Det kan gjre ting vrre. Du skal oppmuntre valpen til oppske og takle en helt vanlig hverdag p forskjellige steder. Vis den at det ikke er farlig og at du vet hva du gjr.

Tur! Nr det gjelder tur s skal ikke sm valper ha for mye av dette. Nr de er s sm (8-12 uker) s blir de fort slitne av alle inntrykkene de fr. I tillegg s vokser skjelettet deres veldig mye nr de er valper s dette m heller ikke belastes for mye. Man kan fint g en liten runde i nabolaget, men gjr det i valpens tempo. Skal man lengre kan man bre valpen et stykke, eller ta pauser slik at valpen ikke blir for sliten. Etterhvert kan man ke lengden noe, men gjr dette gradvis. Og se alltid an hvordan valpen takler dette.

Alene hjemme! Valpen skal lre seg vre alene. Nr man venter p en valp s er det mange som tar seg fri i 2-3 uker slik at man har tid bruke p valpen i begynnelsen. Da m man forberede valpen p at den m vre alene mens man selv er p jobb. Her er det lurt begynne smtt og utvide tiden etterhvert. Man drar ikke fra en valp i 4 timer med en gang. Det man kan gjre er gjre valpen litt sliten, la den f noe tygge p eller leke med, fr man forlater rommet i 1 sekund, og kommer tilbake igjen. G ut dra, og inn igjen med en gang. Ikke lag noe styr ut av det. Mange valper begynner hyle med en gang matmor eller matfar forlater rommet. Poenget er gjre det s raskt at valpen ikke rekker skrike. Kom inn igjen lat som ingenting. Dette m gjentas mange ganger (ikke p en gang!) og senere kan man ke til 2 sekunder, 5 sekunder, 15 sekunder osv. Beregn i frohold til din valp. Takler den det s kan du ke litt til. Etterhvert begynner man p et kvarter, en halvtime og derifra gr det som regel litt raskere enn det gjr i begynnelsen. Nr man er borte er det greit at valpen har tilgang p vann, tyggeting og noe leke med. Slik at den kan holde seg selv litt opptatt hvis den begynner kjede seg.

Valpen tygger p ting den ikke har lov til! Mange valper gjr dette. Her gjelder det ikke miste besinnelsen. Valpen vet ikke at den nettopp har tygd istykker skoene du betalte 800,- for! Begynner den tygge p noe ulovlig? Gi den heller noe den fr tygge p. Gjr et lite bytte. Vis den at leken er mye kulere enn stolbenet. Dette fungerer p de fleste valper fordi de er nysgjerrige, og gjerne vil ha det du har. S er det de som ikke gir seg med tygginga. Et tips da er fjerne alt de ikke fr tygge p, eller gni noe hunden synes er flt p gjenstandene. Tabasco for eksempel er noe de fleste valper synes er ekkelt. Da vil den ikke tygge p tingene lengre. Man fr ogs kjpt slike ting i dyrebutikker.

Fringstid! Nr valpen er liten spiser de gjerne 3-4 ganger om dagen. De fleste gir valpene oppbltt fr i begynnelsen, og gr over til vanlig trrfr osv etterhvert. Nr valpen spiser skal den f ro. Man skal ikke ve p ta fra den maten mens den spiser, fordi dette kan trigge matforsvar. Valpen kan bli spass redd for at du skal ta maten hver gang den fr den, slik at det blir et slit for bde eier og hund. S ro er det beste man kan gi en hund ved mattid.

Nr valpen er mellom 3-5 mnd gammel begynner tannfellingen. Dette klr s srg for at valpen har nok tygge p. Etterhvert finner man tenner bde her og der. Under melketennene ligger de tennene hunden skal ha resten av livet. Man blir anbefalt pusse tennene p valper og hunder for minske risikoen for blant annet plakk og tannstein. Dette kan vre vanskelig med en vilter valp, men klarer man venne p hunden dette er det supert!

Klippe klr er ogs noe hunden p lre seg godta. Husk at dette skal oppleves som en positiv ting for valpen, s venn den frst til klotanga fr man starter klippingen. Gi den godbiter og vis den at tanga er helt ufarlig, selv nr den er borti klrne. Mange har valpen i fanget nr de gjr dette fordi det ofte roer ned valpen, og det blir lettere holde den stille. Ikke klipp for langt, da vil hunden bl og f vondt, og det blir vrre klippe hunden neste gang.

Noen velger starte p valpekurs og dette er en fin mulighet for nye eiere. P valpekurs lrer man sosialisere valpen, lrer valpen og holde kontakt med deg som eier og andre nyttige ting. Man kan godt g p valpekurs selv om man har gjort det fr. Det er en nyttig ting f med seg.

Innkalling er viktig hvis man vil ha mulighet til kalle inn hunden sin nr den er ls p tur. Ikke alle raser egner seg for vre ls! Ta med valpen utenfor, ta med godbiter og lek med valpen. Mens den er opptatt med noe s gr du litt unna, roper navnet til valpen og roser den masse nr den kommer bort til deg. Da er det full fest! Du m gjre deg s kul som mulig slik at valpen virkelig synes det er kjempemorro komme til deg. Nr valpen er blitt stdig p dette kan man ve med distraksjoner rundt seg, for se om valpen fortsatt kommer. Bruk tid! Og v, v, v! Ikke kjeft p valpen hvis den ikke kommer da dette ofte ender i at valpen ikke trr komme bort til deg, fordi den bare fr kjeft. Ros masse og vr kul!

Husk ogs at valpen/hunden m ormebehandles og vaksineres med gjevne mellomrom! Den m f tilsyn av veterinr nr det er behov for dette! Ha alltid i bakhodet at det kan forekomme uforutsette skader som gjr at man m betale en hel del i veterinrregninger.

Dette var en kjapp liten innfring i BEGYNNELSEN av hundeholdet. Det er mye som m tenkes p og gjres i startfasen. Har du fortsatt lyst p hund og er dedikert? Ja kjr p!

Huskyen - litt misforsttt?

Siden jeg da har Alaskan Husky s kommer jeg sikkert til skrive en del om denne fantastiske "rasen" innimllom alt det andre.

S! Alaskan Husky. Den ville, tffe sledehunden som kan lpe mange mil. Som bor ute i hundegrd hele livet, med flokken sin. Hunden som tler kalde temperaturer nede i -40 grader! Som arbeider for livet bare den fr en sele p seg.

Det er snn de fleste tenker n de hrer ordet husky. Hvorfor? Fordi f har et forhold til denne type hund. De ser den p TV under Finnmarkslpet, foran sleden, gjerne 8 stk. De hrer om disse arbeidsmaskinene som jobber seg igjennom sn og is i hardt vr. Vel, noen ganger er det jo nettopp slik. De er ekstremt gode til jobbe og elsker jobben sin, klart de gir jernet da. Det er jo dette formlet de er avlet frem for.

Alaskan Husky er en blandingsrase avlet for trekke. Det er den mest poplure hunden bruke i blant annet hundekjring. I en husky kan man blant annet finne polare raser som Siberian Husky, Alaskan Malamute, Samojed, Vorsteh og andre fuglehunder og mynder. "Rasen" varierer ekstremt innen utseende og man kan finne AH i omtrent alle form og fasonger, satt litt p spissen. Mye pels, tett pels, kort pels, lange bein, litt mer kompakt bygd, slanke, forskjellige farger osv. De er som regel mellomstore til store hunder. Opprinnelsen er fra Alaska og Canada der de frste huskyene levde som trekkhunder for inuitene. Denne typen var litt kraftigere og tregere. Det er i senere tid man har avlet inn fuglehunder og mynder for f en litt lettere og hurtigere versjon godt egnet til blant annet lp.

Huskyen er ikke bare en trekkhund men brukes ogs som klv- og familiehund. Mange tror kanskje at huskyen ikke kan eies av normale folk, folk som ikke driver med hundekjring. Vel, det er feil. Huskyen er ekstremt tilpasningsdyktig og kan leve et fint liv uten hundekjring. Sett at den fr nok trim og fysisk utfoldelse. Hvor mye sier du? Dette varierer fra individ til individ. Noen krever flere timer hver dag, andre nyer seg med en time her og der i uka i tillegg til de vanlige turene. Jeg tror dette er avhengi av hvordan hunden blir trent opp igjennom valpetiden. Andre igjen, bare er snn. Dette er umulig forutse nr hunden er valp.

Nr det kommer til huskyen som familiehund, er det best at man velger rase etter behov. Er man aktiv og liker skogsturer og fjellturer, ja da anbefaler jeg huskyen. Er man ikke s glad i dette velger man en rase med mindre fysiske behov. I tillegg til fysisk mosjon er det viktig lre hunden ro. Man trenger ikke lpe hver dag eller ha lange turer hver dag. P denne mten blir ikke hunden rastls hvis man plutselig ikke kan dra p langtur p en uke. En annen pstand om huskyen er at den ikke kan bo i blokk. JO det kan den faktisk. Gi den nok mosjon s har det ikke noe si hvor du bor. Inne skal hunden vre rolig uansett, s da har det ikke noe si om den har 100kvm boltre seg p , eller om den har 35kvm. Det eneste er at den kan vre til sjenanse for andre beboere, fordi den har en tendens til ule. Men her er det ogs individuelt.

Et annet syn om huskyer er at de er stae dyr som bare gjre som de vil. Dette har jeg en annerledes erfaring med. Huskyen er lettlrt og blir gjerne med p lydighet eller trikslring. De er smarte og jeg synes alle huskyer burde bli utfordret litt mentalt, i tillegg til fysisk. Jeg har bare hatt to huskyer, og jeg vet det finnes huskyer som er stae, ikke lettlrte osv, men ikke undervurder rasen! Prv det fr du forfekter det. Flere huskyer har ogs kommet langt i LP (Lydighetsprve). Men vil man satse innen lydighet er ikke husky veien g.

Personlig synes jeg man skal la huskyen f prve trekk fordi det er dette den er avlet for. Den kommer nok til like det. I tillegg er det bra trening for hunden fordi den fr brukt seg.

Litt generelt dette, men alt i alt er huskyen en hengiven, kjrlig, arbeidsvillig, glad, lur, morsom, kosete, rampete hund som elsker flokken sin!



Kjenner du til huskyen? Hva er ditt syn p den?






Velkommen til Hannes hjrne!

Endelig har Manas eier ogs ftt sin egen del p hjemmesida hennes.

Her kommer jeg til skrive om det som faller meg inn. Alt fra hunder, hundeeiere, mat, foto til hva jeg synes om string om vinteren.

Enjoy!

hits