februar 2015

Tur p glattisen

Det er ikke s morro dra p tur nr det er blank is hvor enn du gr! Men idag ble det to timer p isen, og Mana koste seg!












































Femundlpet 2015

rets Femundlp var av et annet kaliber. Det kan man trygt si! Og det er nok et som vil bli husket i lang lang tid. Men det var ogs et viktig lp, hvor samhold og kommunikasjon ble testet til det ytterste.

Som i fjor, var jeg ogs fotograf for rets Femundlp. Desverre ble lpet avlyst p grunn av stormen "Ole", og det var det god grunn til.

Vi ankom torsdag morgen og alt var som vanlig. Bort til kontorene for hente pressepass og alt som skal til for tiden fremover. M jo si at vi gledet oss som vanlig, over tilbringe lange kalde netter blant hunder og kjrere, og et meget bra team! Lite svn, kulde og hektiske timeplaner er det man lever for under lpet. Og det er ikke annet enn herlig nr det frst str p!

Fredag morgen startet F600 og Junior ut fra Rros. Da var det bare sette seg ut i lypa for fotografere alle som passerte, og nske dem lykke til p veien ut i villmarken. Innom kontoret en tur til fr det bar videre utover til Femunden for rekke noen kjrere ute p vannet der. Og noen bilder ble det jo fr kvelden kom snikende innp oss, og vi mtte dra videre tilbake til Rros en tur, for s peke oss inn mot Tufsingdalen. Fr det s bar videre for ta imot kjrere p Drevsj. Der var vi i et par timer fr vi kjrte videre til Svollen, etter srdeles lite svn. Godt man er to i bilen som har like drlig humor!

P Svollen sov vi et par timer i bilen, fr vi tok en liten fotorunde, fr det igjen bar videre. Man er aldri lenge p ett sted nr man jobber for lpet, det kan jeg love deg.

Stormen startet ordentlig p lrdag formiddag, da vi kjrte ut fra Svollen for flge Robert Srlie p vei mot det nye sjekkpunktet Orkelbogen - et skalt villmarkssjekkpunkt hvor kjrerne blir overlatt mer til seg selv. P vei dit bestemte vi oss for ta igjen Robert vet et veikryss slik at vi kunne f et par bilder av han i sporet. Stormen var godt p vei og snfyka fly rundt oss da vi parkerte bilen et lite stykke unna krysset. Der ventet vi inne i bilen i ca et kvarter fr vi bega oss ut i sporet i stormen. Jeg fulgte lypa inn i skogen, ca 70 meter fra veien. Der gravde jeg meg et hull ved siden av lypa og s var det bare sitte og vente til Srlie passerte. Noe som tok ca 30 minutter etter at jeg satte meg ned. Han og hundene s greie ut og han hilste pent med et "hei heeei" idt han passerte meg. Ikke mye tid til avveklse s mange ord fr det bar videre oppover fjellet for hans del, mens jeg karret meg tilbake til veien i dypsn og blest.

Orkelbogen neste! P veien skiftet vret noe voldsomt, fra sol og bl himmel til kraftig vind og snfyk hvor sikten ikke var mer enn to meter foran bilen. Det var totalt kaos p veiene og et titalls biler havnet i grften omtrent hele tiden. Desverre var det s drlig vr da vi ankom at vi brukte over en time p parkeringsplassen hvor vi ventet p brytebil og hjalp andre som hadde kjrt seg fast i nysn. Da vi endelig forlot parkeringsplassen blste det s mye at sikten var lik null. Ikke noen mulighet for se seg rundt om p det nye sjekkpunktet. Vi kom oss opp til et langhus og en lavvo hvor vi avventet situasjonen.

P storskjerm kunne vi flge kjrerne hele tiden, og vi s at Robert Srlie og Ralph Johannessen ikke var langt unna. Jeg la merke til at GPS trackeren til Robert ikke rrte seg noe srlig og tenkte at han muligens hadde stoppet pga vret. Men disse GPS trackerne kan innimellom vise feil, s vi gikk ut i stormen for vente p ankomsten likevel. I 40 minutter sto vi der fr vi ga oss. Og rett hadde vi. Robert hadde blitt vrfast 5-7 km unna sjekkpunktet. Tett fulgt av Ralph som ogs mtte sl seg ned ikke langt unna.

Da var det bare vente. Da vi satt inne i langhuset i pvente av situasjonen ble vi hele tiden oppdatert med hvordan ting l an. Vi fant ut at Juniorkjrere var savnet p fjellet, noen andre kjrere var ogs savnet i uvret. Jeg forventet f beskjed om at lpet var avlyst fr vi gikk og la oss men den gang ei. S vi satt oppe og hrte p informasjonen vi fikk, mens vinden reiv og slet i trrne utenfor.

Etter noen timer gikk vi la oss i kjrerlavvoen, hvor det faktisk var greit med varme. Der sovnet vi etterhvert til vindens melodi. For deretter bli vekt ca 5 timer senere av en mann som kom for informere oss om at lpet var avlyst. Man trodde nesten man l drmte der man fikk beskjeden, men slik var det desverre ikke.

Lpet har vrt hardt for alle, ikke bare kjrere ute i lypa. Letemannskap, frivillige og scootermenn fortjener all den rosen de kan f for hardt arbeid. Man kan alltids diskutere det faktum at det kanskje ikke var s lurt la juniorer kjre ut fra frste sjekkpunkt, eller om lpet burde blitt avlyst tidligere. Men det gagner ingen. Det eneste man m tenke p er at alle gjorde jobben sin s best de kunne, og alle kom fra det hele i god behold!

I tillegg m man ikke glemme at alle hundekjrere, bde juniorer og erfarne, vet alle hva risikoen innebrer nr de begir seg ut i et langdistanselp. De er godt forberedt og har mye erfaring bak seg, i tillegg til at de tar alle forhndsregler fr de kjrer ut. De gjr alltid beslutninger ute i lypa, som skal gagne bde de og hundene de kjrer med.

Med det er jeg glad for at alle kom seg trygt ned fra fjell og fra lyper. Synd at lpet ble spass kort, men man m prioritere sikkerhet nr det gjelder slikt.


Jeg kommer tilbake neste r, og hper p bedre lykke da! Jeg fikk tross alt ikke tatt s mange bilder som jeg ville, hehe!
























































































































































huskymana

huskymana

27, Trondheim

Foto! Hund! Kunst! Mana! Natur! Starter egen frilansebedrift med kunst og design. Veldig aktiv ute i naturen, trener og koser meg med livet! Hjemmesiden min http://www.redferret.no er snart oppe og gr!

Kategorier

Arkiv

hits